onsdag 12. mars 2008

Lammet og korset

Fortelle barn om påske… sist barneklubb var dette "manuset mitt"
  
Vi har to påskesymbol til som jeg skal fortelle dere om:
Lammet og Korset.
I den første delen av bibelen står det mange historier om jødene.
Eller Israelittene kalles de også – siden landet dems heter Israel.
(Litt som vi heter Nordmenn og er fra Norge)
Om dere er store nokk til å se på dagsrevyen sammen med mamma og pappa,
Så tror jeg dere har hørt om Israel. For der har det vert krig veldig lenge nå.
Israelittene eller jødene blir også kalt for noe annet; hva da?
Guds folk. Hvorfor det? Det har noe med att han blir kalt for
Abraham, Isak og Jakobs Gud i første delen av bibelen.
Er det noen som vet hvorfor?
Abraham var en gammel man som Gud gav ett rart løfte;
GJENNOM DIN SLEKT SKAL JEG VELSIGNE HELE JORDEN
Hvorfor var det så rart?
Abraham og kona hans var gamle. Kona til Abraham kunne ha vert en gammel bestemor.
Men for Gud er alt mulig. Så snart gikk den gamle dama med stor mage.
Sønnen deres het Isak.
Og Isak fikk to tvillinggutter. Han ene het Jacob.
Han lurte broren sin på en veldig stygg måte. Derfor måtte han dra langt vekk fra familien sin.
Og han brukte mange år på å være redd og ha dårlig samvittighet. Helt til han dro og ba broren om tilgivelse. Og han fikk tilgivelse – både av Gud og broren.
Rart å tenke på hvor mange mennesker det kan komme etter hvert bare utifra bare to sant?
Spesielt når det er to gamle mennesker som egentlig ikke kan få barn lenger.
Ett annet folk egypterne, ble en dag så redd for dem, siden de hadde blitt så mange, att de gjorde dem til slaver.
Israelittene gråt og ropte til den Gud de hadde hørt så mange fortellinger om.
Kanskje de begynte å tvile litt på att denne Abraham, Isak og Jakobs Gud kunne holde løftene sine og at han var villig til å tilgi. Kanskje Gud straffa dem for ett eller annet? Tenkte de kanskje. Men så kom det en redningsmann!
Hva het han? (noen som har sett prinsen av Egypt?)
Moses hørte veldig tydelig att Gud snakka til han. Og viktigere; han gjorde sånn som Gud sa han skulle gjøre. Han var lydig. Selv om han var redd og sikkert følte seg litt dum.
For Gud sa han skulle gå til sjefen i Egypt og si til han att han måtte sette Israels folket fri.
Og han måtte gå mange mange ganger. Og Gud gjorde mange mange tegn!
Men tilslutt fikk de lov å dra!
Gud sa de skulle ta ett lam som var helt perfekt og spise det før de dro.
Og dette skulle de gjøre hvert år deretter for å minnes hva Gud hadde gjort for dem.
Dette er Jødisk påske.
Jesus, han var også jøde. Og han feira påske hvert år han også.
Men natta før han ble tatt til fange så var det jo påske,
Og da gjorde han noe rart.
Noen som vet hva?
Han hadde lenge sagt til disiplene sine att han måtte dø.
Og sammenligna det med frø som kommer i jorda og dermed gir enda mer liv.
Men nå sa han att disiplene måtte tenke på han når det var påske.
Han sa ikke att de måtte spise en perfekt sau.
Han sa de måtte spise brød og drikke vin til minne om hans død.
På den måten sier han att han sjøl er den perfekte sau.
Og hans liv og død og oppstandelse kan frigjøre oss.
Frigjøre oss fra hva da?
Som Jakob for eksempel, så kan vi bli fri fra dårlig samvittighet og frykt.
For det er noe vi nesten kan bli slaver under.
Har dere noen gang merka hvordan en dårlig følelse kan styre valg du tar?
Da bestemmer den følelsen på en måte over deg.
Har du merka hvor godt det er å gå og spørre noen om tilgivelse?
Etterpå føler man seg så fri og glad.
Eller så kan det også være veldig godt å gi en gave eller gjøre noe fint for den som du var dum med. Da føler man liksom att man gir tilbake noe man har tatt.
For når vi mennesker er dumme med hverandre så tar vi gleden fra hverandre.
Eller om du har lånt penger fra noen – så er det deilig å betale tilbake.
Og på korset så betalte Jesus det vi skylder Gud.
Han har alt sagt; Ja jeg tilgir deg. Du trenger bare å ta imot hånda hans.
Du har kanskje sett att folk rekker ut hånda til hverandre etter de har bedt om tilgivelse?
Litt ekkelt øyeblikk – for tenk om den andre ikke vil rekke ut sin hånd? Men man blir liksom litt stolt av segselv om man klarer å gjøre noe som man syns er litt ekkelt – sant?
Og hvis vi er leie oss for noe vi har gjort og har lyst til å starte på nytt,
Så ser Gud hjertet vårt! Og når vi rekker hånda fram til Gud – så kan vi være sikker på att han vil ta hånda vår. For Jesus er alt Guds utstrakte hånd mot oss.
Så derfor er korset det viktigste påske symbolet.
Og noen ganger er det også ett lam ved siden av.
"Se der Guds Lam" sa en som het Johannes første gang han så Jesus
(Han hørte også veldig tydelig hva Gud sa)
Å bli fri i hjerte kan også slaver bli – og det er det som er å være virkelig fri.

lørdag 16. februar 2008

Den gode hyrde

Konfirmanten leser:
"Jesus sa; Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og min kjenner meg, Liksom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene.
Jeg har også andre sauer som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røste, og det skal bli en hjord og en hyrde.  Joh. 10,11-16

Jeg leser:
   11 Så sier Herren Gud: Selv vil jeg lete etter sauene mine og ha tilsyn med dem. 12 Likesom en gjeter er hos flokken sin og tar seg av sauene den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem hjem igjen fra alle stedene de kom til den mørke og skytunge dagen da de ble spredt. 13 Jeg vil hente dem fra folkene, samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Så skal jeg vokte dem på Israels fjell, i dalene og overalt hvor de ellers bor i landet. 14 På gode beitemarker vil jeg gjete dem; på Israels høye fjell skal de ha sin havnegang. Der oppe på Israels fjell skal de roe seg på grønne voller og gå på fete beiter. 15 Selv vil jeg gjete sauene mine og la dem få roe seg, sier Herren Gud. 16 De bortkomne vil jeg lete etter, og de som er drevet fra hverandre, vil jeg føre tilbake. De som er skadet, vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke.
   
Nå har vi på en måte lest tre tekster om den gode hyrde.
Konfirmantens tekst fra det nye testamente.
Salmen vi sang er salme 23 i bibelens salmebok skrevet av kong David.
Og tilsist teksten som jeg nå leste, som er hentet fra en profet i gamle testamentet som heter Esekiel. (Profet er en som hører Guds stemme veldig høyt og tydelig og får beskjed om å fortelle andre mennesker, som ikke vil høre, om hva han sier)
   
Hva lærer vi om Gud gjennom disse ordene?
   
Herren er vår hyrde.
Han vil samle oss til en flokk og passe på oss.
Han vil lede oss.

Hvordan er det mulig?

Vi har hans ord – både i bokform: Bibelen
og i hjertet vårt: Guds stemme.

I går fortalte jeg ungene i barneklubben om sauen som gikk seg bort.
Og om gjeteren Gud som ble så sint og oppgitt att han bare lot den dumme sauen være igjen oppe i det mørke kalde fjellet.
Eller?
Var det ikke helt sånn?

Nei – takk og lov. Når vi roter til for oss selv – og ikke gjør som Gud hadde råda oss til,
Når vi sitter fast i tornene og angrer veldig på att vi ikke hold oss nærme gjeteren vår,
Da kommer han og løser oss fra piggtråd gjerdet.
Legene våre sår og forstår att vi ikke forstår. Han er tålmodig og ikke sint.

For det står att han bryr seg om alle som har rota seg vekk oppe i fjellet.
Han vil att alle skal bli redda ned derifra.
At ingen skal gå fortapt. Tapt.

Noen ganger tenker jeg (og kanskje andre også) at
"Bææ!" "Jeg vil jo ikke gå meg vekk – men hvor langt bort fra hyrden kan jeg gå og samtidig se hvor han leder meg? Men på denne måten også blir man full av tistler og torner i ulla.
"Au-au Bææ!" sier vi da. Vi sliter oss kanskje ut ved å løpe rundt omkring istedenfor å føle rolig den beste veien som hyrden vår har pekt ut og leder stødig og sindig. Og vannet han ville vise oss som gir hvile, de grønne engene vi skulle få ligge i… Han lar oss få hvile, står det. Men lar vi oss selv få hvile? Kanskje roter vi bort tiden med andre ting?
Jeg er kjempeglad i salme 23.
Om ett eller annet virker tungt – leser jeg den og ser att alle typer bekymringer var unødvendig. Alle byrdene jeg har tatt og fylt opp i sekker og skrepper og trillebager – kan jeg legge ned. Men jeg trenger den salmen ofte. For det er lett å ta opp igjen all de bagene igjen når det går litt tid, og ting rundt meg influerer meg mer enn Guds ord.
Og jeg er kjempe glad for att jeg har en Hyrde som leter etter dem som roter det til enda mer enn meg også. Som har fullstendig oversikt over de som har løpt i forveien og de som henger etter. Jeg er så glad att han stadig roper på oss og vil samle oss og er tålmodig når den ene flokken løper i en retning og den andre flokken i en annen retning.
Han vil samle oss til en flokk – under en hyrde.
Samle oss ved Guds store kjærlighet i Jesus Kristus Vår gode hyrde.
Lese salme 23?