Her på paradis øya har vi vært i 3dager nå og har en igjen.... herlige dager i strandkanten : bare meg i en strandstol som jeg har tatt med meg til ett stille sted og bølgene som synger til meg mens jeg synger litt til Gud og tenker på alt som har skjedd her i Thailand....
Den siste uka før vi kom hit var mest sånn jeg trodde det kom til å være å dra på outreath. Vi bodde midt i en flyktningeleir i 11dager... sov i myggnett på halmmatter og med ett teppe på to personer deling.... interessant: våkne mange ganger om natta av at de ikke var no teppe over meg og at jeg var veldig kald... blei faktisk kaldt der oppe i nord om natta. Første dagen våkna jeg før klokka 6 og blei med på å spille volleyball -det gjorde dem masse av på denna kalde tia av året (snart regnsesong) for å få varmen igjen i kroppen. Våkna ofte av folk som spilte gitar og sang også -det var vel for å få motet igjen i hjertet.
Dem folka her: Kareen folket har vært på rømmen i 50år fordi non tullinger i Burma vil drive etnisk renskning av dem og noen andre folkegrupper. Alle i leiren huska siste leir som dem måte rømme fra fordi det kom non folk å satte fyr på den.... dem fleste hadde mista non dem var glad i.... Kirka vi bodde i var kalt BLESSING church.... Blessing.... etter 50år på rømmen... Gleden i Herren skal være din styrke.... dem orda blei mye sterkere å dypere her...
Vi bodde i kristen gettoen, alle hadde sine områder - buddhistene, katolikkene.... men største delen av dem folka her var kristne. Soldatene var kristne... dem som bodde i egne leirer ute i skogen for å beskytte folka sine....
En kveld vi hadde dansa dramatisert og oppmuntra dem folka litt med Guds ord og syngi med dem oppi kirka, fikk jeg øye på en kar som satti
døråpningen å gliste og sveiva med kroppen... etter møtet var over kom han bort å håndhilste på oss...så vidt han kunne gå - var skikkelig på tur og lukta sterkt av alkohol... Pray for me! I am a forester a soldier -I kill people Pray for me! Så gikk han igjen - men seinere på kvelden fikk jeg prata litt mer med han og fant ut att han kom for å få råd og sjelesorg hos pastoren sin... han var veldig forvirra og redd : I have killed 54people... I point at then _read cross betven the eays an shuth... I am a christian -my famely is christian -strong christian.... Han hadde vist ikke sett dem på 12år og han hadde unger som var små og nusselige da han måtte dra som var ungdommer nå... om dem levde. Hva er rett? Lurte han på under alle orda som kom hulter ti bulter ut av han... Det står i bibelen at man ikke ska drepe... men om du ikke dreper en drapsmann så kommer han til å drepe andre og flere blir drept - er du da skyldig dem drapene fordi du ikke drepte? Må jo beskytte seg.... eller.... Men vi fikk hvert fall bedt for han tilslutt og da blei han mye mer rolig... tok til og med fram en gitar på slutten og klimpra litt. Og så forsvant han ut til menna sine i jungelen igjen... Den mørke jungelen.
Siste dagen etter at vi hadde hatt sommer camp for ungdommene i non dager og oxo leika med ungene og hatt non småinputt for dem om Gud så kom dem fra drama gruppa mi som jeg fikk best kontakt med og folk fra dem andres dansegrupper og musikkgrupper og overøste oss med karenske gaver.... fikk ett nydelig sjal, ei veske og en penn samtidig som ei knytte ett armbånd om hånda mi -følte meg herlig overfalt jah... og ei ung jente som jobba på kjøknet vårt og jeg bare hadde hatt smilekontakt med pluss non få ord gav meg en hel sarong -det skjørtet jentene bruker der...og kirka ga oss Karenske overdeler som takk. Så nå har jeg hel kareens drakt. Det virka som alle gråt da vi dro...så ingen som ikke hadde tårer i øya hvertfall... tror det hadde mye med at dem ikke kunne dra... dem var fanger vi var fri til å dra.... håper dem savna oss litt og -savner dem.... men om jeg hadde vært i dems situasjon hadde jeg felt flest tårer for friheten som ikke er i deres hender akkurat nå. Men den må da komme snart...50 år...
En gammel mann jeg prata en del med sa: Vi er som pappegøyer i bur...vi er som løver i bur....dem mater oss og lar oss bli her inne.... han var litt bitter... Men jeg fant utrolig lite bitterhet til å være i en sånn leir...fant istede utrolig mye glede og drama gruppa mi lagde ett drama om skikkelig strek tilgivelse... På en måte følte jeg jeg fant en frihet der blandt dem kristne som var sterkere enn friheten jeg har sett blandt frie norske ungdommer... Jeg forstår ikke alt jeg har opplevd enda...men det kommer stadig smilende eller gråtene fjes i hodet mitt -forskjellige situasjoner som gar på ^repit^....
Godt å vite att dem har Gud der inne i buret.......
I have joy and Its down in my heartsang ungene for oss....
deap deap dovn in my heart
J O Y
and its down in my heart
deap deap dovn in my heart
Jesus gave it to me
and no one else can
destroy (x4)
Og dette er bare en liten flik av alt sammen.... bitteliten flik.... har lyst til å dra tilbake å bruke kunnskapene mine til å hjelpe til ett eller anna sted... kanskje utdannelsen min blir litt annerledes ? Vi får see... jeg har ikke snakka onklig med Gud om det enda.
Klem fra baby misjonæren Lydia.
