torsdag 22. oktober 2015

Alt virkelig liv er møte (Martin Bubber)

Jeg tror jeg og Martin Bubber er like på mange måter. Lurer på om han og har vært på pilgrimstur? Å som jeg lengter tilbake til Caminoen i Spania ibalndt. Der var det mye virkelig liv der........ folk som var klare for å leve, klare for å møte den Andre. Og ikke minst var jeg klar. Så mange fine samtaler og møter med modige øyne.

I det siste kjenner jeg at ting stadig skjer meg som minner om pilgrimsturen. Møter. Gamle damer med mye på hjerte. Tror jeg nesten ble litt forelska i en av dem; for jeg tenker stadig tilbake på den uventede filosofiske samtalen og håper å treffe på henne igjen. Hvordan vil jeg bli når eller om jeg blir en gammel dame en dag tro? Håper på å ha ervervet meg endel livsvisdom, at jeg kan spre varmt solskinn med smilet mitt.
Det er også fint å møte de som bare takknemlig suger til seg øyeblikkene i møtet og som har noen glør som bare innimellom slår flamme i øynene. Var det pustet fra møtet med meg som gjore det? Kanskje satte jeg igang noe som senere gjør hjertet varmt, levende og brennende ; oppmerksom på alt det gode og mulighetene i livet?

Jeg er høygravid nå om dagen, og ikke i arbeid. Har til tider blitt veldig "navlebeskuende" på mer en en måte. Humøret mitt har vært en sann prøvelse for min kjære mann å leve med. Han har vært sterk og tålmodig, men.... I den fantastiske filmen "Kongens ridder" (som jeg har sett tusen ganger, sider kong Arthur (Sean Conery) "God makes us strong only for while so that we can help one another". Det merker jeg er veldig sant ; for når han trenger hjelp og feks blir forkjøla og er litt nede for telling med det ; da blir plutselig jeg sterk og kan hjelpe han. Nå er den kjære mannen min snart ferdig med sine stumme skjerfdager med feber som kommer å går. Og jeg kjenner at jeg er ferdig med å synes synd på megselv for at jeg har måttet sykemelde meg. Det å måtte stable egen psyke på beina for å være støtte for han, gjør at jeg plutselig ser mye mer konstruktivt og lysere på livet selv. Rart. Kanskje tilogmed det at jeg har vært sykemeldt har vært en medisin for manne min? For han har vært permittert lenge nå og det kommer stadig dårlige nyheter fra møtene han med jevne mellomrom er med på i den havarerende jobben hanns. Det kan være enorm hjelp i å hjelpe andre.

I går gikk jeg endelig å meldte meg på "Frivillighets sentralen". Hvorfor har jeg ikke gjort det før nå? Jo; jeg har vært litt sta....... og så har jeg en veldig lett graviditet bak meg, som gjør at jeg blir sjokka og sint hver gang en ny begrensende faktor dukker opp i dette svangerskapet. Selv om barnet i magen min har det bra, og plagene jeg har og har hatt ikke er uvanlige, ble jeg frarådet en så fysisk jobb som jeg hadde. Pedagogisk leder på småbarnsavdeling er kanskje noe jeg burde ha innsett at ikke ville være beste kombinasjonen med svangerskap. Men med staheten min og min forje fantastiske problemfrie graviditet i bakhode, så skulle jeg jo bare bruke sykemeldingen min på å være kjempe flink til å bli frisk og rask igjen og deretter skulle jeg jo jobbe igjen! Men dengang ei.

C`est la vie

Det kan være en jobb å være gravid -og akkurat nå er det jobben min. Når kynnerene kommer og pulsen dunker i øra, når åreknutene kommer på de merkligste steder og når jeg lider av søvnmangel som gjør at jeg ikke får med meg hva mannen min gir meg beskjeder om (selv om han påstår å ha sagt det flere ganger og tilogmed har fått respons fra meg). Da er jo det på en indirekte måte babyen som roper og ber meg passe på den. Å ta vare på kroppen min er å ta vare på babyen inni kroppen. Og det er jobben min. Selv om det kan være en litt ensom jobb. Men også dette er blitt ett møte for meg i det siste. Ett møte med barnet mitt som lever inni magen min. Jeg har blitt mer bevist på at det faktisk er et barn der inne og gleder meg nå over spark som om barnet prøver å snakke til meg gjennom kroppsbevegelsene sine.

Lite sansynlig at barnet i magen min vet at jeg er her, men det er jo i meg den lever, rører seg og er til....
Kanskje vi på en måte er i Guds mage? Gud omgir oss på alle sider, men vi kan alikevel ha litt vanskelig for å se henne. Kanskje barnet i magen min kjenner litt på denne tilhørigheten til noe mer og større enn den selv den også? Kjenner på avhengigheten til det som er utenfor denselv? Samtidig så er vi jo ett akkurat nå -så hvor slutter barnet og hvor begynner jeg?

Ordløse møter med barnet i magen min setter igang mye tankeaktivitet; litt som ordløse møter inne i stille kirkerom på veien til Santiago de Compostella i Spania. Mye som kan snakke til oss -ikke bare ord.

torsdag 28. august 2014

Takk for alt jeg har fått lære på Estetisk linje DMMH

Her under er ett bilde av at vi akkurat er ferdige med praktisk estetisk eksamen, hvor vi har fått gode karakterer og er veldig letta og glade. Sånn var stemninga da.......

Søt liten gjeng. Deilig å bare være 17stk i klassen. En får litt fortere oversikt liksom. 
Som en "påhopper" og avhopper hvor jeg har vært ny i ettablerte klasser 2 ganger i løpet av klassetrinn, har jeg fått møtt mange førskolelærer spirer og sett mange kunstnerspirer i disse folka.
Jeg føler meg priveligert over å ha fått gå den estetiske linja, med gode utfordringer både innen musikk, drama og forming. 

Men mest av alt; glad for det jeg har lært om megselv og mine egene grenser, styrker og utfordringer, om gruppedynamikk (selv om jeg fremdeles undrer og funderer mye over den saken). 





På bildet under har vi hatt noen dager på oss til å summe oss. Og Dronning Mauds Minne -vår kjære høgskole har hatt tid til å få trykkt opp våre papirer som ble utlevert til oss så høytidelig og fint at lille Lydia begynte å grine flere ganger iløpet av sermonien. 



Punktum for livet som student.

Fra nå av er jeg mamma, kone, venn og gartner.......
                
                                                                                                 Fortsettelse følger

http://dmmh.no/hva-skjer/eksamensfest-fredag-13.-juni-2014




søndag 9. juni 2013


 En mor må snart slippe taket........

Vesla vår skal snart begynne i barnehage, hun kan ikke ennå gå og heller ikke prate stort. Men skal jeg få gjort ferdig utdannelsen min, så må jeg la henne begynne i barnehage allerede nå.


Jeg ser jo forsåvidt at hun trekkes mot andre små, og har stor glede av andre voksne også..... 
Men dette barsel året har det føltes som om vi var ...... EN. 
Noenganger føles det fremdeles som hun er en del av mitt fysiske jeg, bare at hun er en løs del av meg.
Det er vel kansje ikke noe rart, siden hun har bodd inni magen min, vokst frem der på min kropps næring..
Men nok en gang innser jeg at alle andre må jo også gjøre dette; gi slipp. Ofte mye tidligere, som i Lisboa, der ungene begynte i vuggestue ("chreche")  allerede som 4-5 månedergamle.
Fattige folk i værden har ofte ikke hatt de beste tilbudene å overlate barna sine til heller, men folk har blitt folk. Og foreldre og barn har mange muligheter i livet til å styrke og slite sine bånd. Så jeg må vel bare skjerpe meg? Barnehagene i dag vil jeg tro er en bedre boltreplass enn hva kongelige guvernanter og barnepleiere kunne stille opp med til og med. Jeg har jo jobba på barnehage i småbarns avdeling, studert dette og skal jo bli barnehagelærer selv. Men kanskje er det nettopp derfor........ Jeg vet om alle de vakre øyeblikkene og hvor glad i barna en blir etter å ha delt dager og måneder med disse og mer prøvende øyeblikk. Og jeg vet at Mathilde legger seg tidlig.... De siste timene på dagen hennes er også de mest slitsome. De beste øyeblikkene er jo når begge er opplagt. Men en har jo helgene da.
..............................

I verdens beste land sitter en mor og sipper over tiden som er gitt noen andre.
Bare tiden blir god for  vesla vår, så er vel det det som betyr mest.
Hvor mye tid bruker jeg med min mamma i dag? Sitter hun å savner meg nå?
Kansje jeg skal ringe henne og gi henne litt av min tid nå?
Kansje jeg skal tenke på alle de spennende menneskene vi alle kan få lov å møte i livene våre?
Jeg er jo ikke sammen med min mann hele tiden heller.
Mine søstre.
Min bror.
Mange andre flotte folk.
TID.

Ett nytt lite menneske skal ut og prøve sine små ben her i verden.
En mamma følger spent med.
Jeg skal plukke deg opp igjenn om du faller.
Glede meg og le med deg når du finner ut hvordan du kan løpe.
Si deg noen alvors ord når det trengs.

Takk for disse månedene!

onsdag 12. desember 2012

JULEBREV 2012



Julebrevet 2012                                                                            12.12.12

”Vi mennesker er kortsynte, mine venner. Vi vet nok at det finnes nåde i universet.
Men i vår menneskelige kortsynthet tenker vi oss til og med den guddommelige nåde som endelig. Derfor skjelver vi før vi treffer vårt valg i livet. Og når vi har truffet det, gruer vi, fordi vi kanskje ikke har truffet det rette. Men det øyeblikket kommer da våre øyne blir åpnet, og vi skjønner at nåden er uendelig. Den krever ingen ting annet enn at vi skal vente på den i tillit og grunne på den i takknemlighet. Den stiller ingen betingelser og velger ikke ut noen enkelt av oss. Den kunngjør alminnelig amnesti. Se. Det vi har valg, blir skjenket oss, og vi får samtidig del i det vi har vraket. Ja, det vi har forkastet, blir rakt oss til overflod. For miskunnhet og sannhet møtes, og rettferdighet og fryd skal kysse hverandre.”
                                                           
                                                             Kaptein Løvenskjolds tale fra ”Babettes gjestebud”


(Bilde fra Mathilde Sønsteby Midtgårds barnevelsignelses fest på Berg prestegård.)
12.12.12 er en fin dato å skrive julebrevet på tenkte jeg. Så i dag har jeg lagt vekk eksamensarbeid for å skrive ned noen tanker om året som har gått og noen tanker om de 5 årene jeg har kjent Roy.

Nyttårsaften for 5 år siden var virkelig en Babette fest i den forstand at det var dyr fransk mat som sto på menyen. Jeg hadde lurt veldig på om jeg skulle bli med på denne nyttårsfeiringa eller ikke pågrunn av mange ting. At jeg akkurat hadde vært på interrail i Italia var en av grunnene til at jeg var betenkt på å brenne av så mye penger på en nyttårs middag ute på byen i Paris. 
Men siden min venninne som var på besøk hos meg hadde mista smaks sansen sin og hadde ordna det slik at hun slapp å spise den dyre maten, så spurte jeg om det gikk fint om jeg også sløyfa middagen. 
Når jeg fant ut at det var greit, bestemte jeg meg for å bli med og smurte meg niste som jeg spiste på banen inn til sentrum. Og sånn gikk det til at jeg ble kjent med Roy som satte seg rett ovenfor meg på resturanten (med noen så lyseblå spesielle øyne at jeg flytta meg ett hakk til siden.)
 

Jula for 2år siden var vi nygifte og vaktmesterpar på Berg Prestegård. Det kristne studentlagets hus i Trondheim. Vår første jul feira vi med både min og Roys nærmeste familie på denne flotte prestegården. Plassen kan vel kanskje sies å være vårt første barn ”Hjertebarn”. Om noen lurer på hva dere vil støtte økonimisk av gode organisasjoner rundtomkring, så vil vi annbefale denne plassen, som betyr og har betydd mye for mange studenter og studinner som har forvirra seg til Trondheim oppigjennom årenes løp. Et slags andre hjem for mange og det håper vi den vil fortsette å få være for mange fremtidige små studenter og studinner. Derfor var det fint å også leie plassen til å feire vårt førstefødte barn i disse omgivelsene.

Da jeg og mamma koste oss med morgenmaten i blåtimen idag tidlig, og hun fortalte om alle sine planer og bedrifter før hun giftet seg og fallt til ro med familielivet, tenkte jeg at det kansje ikke var så rart at hun ønsket å lese Kaptein Løvenskjolds tale i bryllupet vårt i Paris for 2 ½ år siden. På barnevelsignelsen fikk hun sjansen til å lese opp talen og si noen velvalgte ord, som jeg tenkte at jeg kunne gjengi i årets julebrev.
Derfor skjelver vi før vi treffer vårt valg i livet. Og når vi har truffet det, gruer vi, fordi vi kanskje ikke har truffet det rette.
I ungdomstiden er det så mange valg! Hva skal man bli? Hvem skal man gifte seg med?
Hvor skal en bo? I Norge har vi det luksusproblemet at vi har så mange valgmuligheter også. Vi kan reise verden rundt.... Noe som jeg forsåvidt har gjort, men for å være litt klisje : Så var det vel ikke før jeg fikk jobben i sjømannkirka i Paris for 5 år siden at jeg fant det jeg hadde lett etter. Ikke bare Roy, men jeg fant jo også ut at det å jobbe med barn var stas. Tenkte en stund at jeg skulle gå i min søsters Solfrids fotspor å ta diakoni etter førskoleutdannelsen, med tanke på at jeg ville jobbe med barn i kirkesammenheng. Lurte fælt på hvordan vi skulle få det til, ettersom Oslo er eneste sted en kan ta diakoni her i landet. Men så åpna dem studie ”Menighetspedagogikk” på skolen min Dronning Mauds Minne i fjor. WOW! Rart hvordan ting legger seg tilrette.......
Så nå er jeg studinne på den linja.
Se! Det vi har valg, blir skjenket oss, og vi får samtidig del i det vi har vraket.

Hilsen meg som er hjemme på gården og får masse hjelp med Mathilde slik at jeg kan konsentrere meg om eksamen. Tusen takk Gabriel, mamma og pappa.

Bildet over er tatt i vinduet på gårdsbutikken. Litt artig å se inn på urteblandingene og samtidig se det vinterkledde landskapet og fotografen (meg) 

lørdag 24. november 2012

Jeg fant jeg fant!

Igjenn har jeg Googla.

Det begynte med at presten her på Lade snakka om Mister Bean i kirka i forbindelse med at de nye liturgiene må være gjenkjennelige. Mister Bean er jo så fornøyd når han kommer til delene han kan av gudstjenesten.... eller er det bare "delen" -en del? Han kan hvertfall synge haleluja av hjertens hals.

Hvertfall;
Jeg Googler og finner en film der Mister Bean (dvs Roan Atkins) spiller en prest. "Wath Mom" het filmen og var forøvrig en film jeg annbeffaler på det sterkeste! Og i denne filmen finner presten en side med kristne vitser "Gigel with God" het den. Da jeg skulle prøve å finne denne siden senere snubla jeg over en barnebok som het "Guds gjøgler" og da jeg skulle låne den på biblioteket tok jeg med meg en bok som het "De hellige tre narrer" i samme slengen. Og vips viste det seg at jeg hadde stoff til eksamen min som skal inn den 18januar.

I boka "Guds Gjøgler" kommer det to Fransiskaner munker med ett fint budskap midtveis i boka.
De sier at alt synger om Guds godhet...... At om en gleder andre ærer en Gud.
Jeg ble litt nysgjerrig på han her Frans og Googla han også : vips var jeg på foredrag.med ei som hadde skrevet bok om han. Vært pilgim og reporter rundtom der Frans levde og hos fransiskkanere i Italia.
Dermed kjøpte jeg med meg boka hjem. Spennende intrisang og filosofisk bok. Den som vil kan låne den av meg.

En annen ting med Frans av Asisi er at min nevø Oliver er født den 4 oktober, som faktisk er denne helgenens dag. Morsome tilfeldigheter!

Har kost meg med film om Frans i dag. Her har du linken:
http://youtu.be/eUHrkV7L4R0


søndag 21. oktober 2012

(Opp)Muntring

http://www.incourage.me/2012/10/a-sunday-scripture-29.html

Her kommer en liten søndags oppmuntring ;)


"Jeg fant jeg fant!" sa Askeladden."Hva fant du nå da?"
Jo -jeg fikk en morsom gave til 30års dagen min -en BegeistRING. Det var jo en artig oppmuntRING.
Da jeg begynte å google litt FANT JEG denne flotte andakts siden -siden jeg Googla etter Oppmuntring som jeg trodde ringen het en stund. Incurage er foresten også ett morsom ord -selv om det betyr oppmuntring, så er det jo to andre ord også : I og MOT. Det er godt å bli satt mot i og kjenne at en har mot i seg. Det fikk jeg da jeg leste på denne andakts bloggen. Fikk jo også det av en sånn morsom gave! Les og nyt!

Ønsker alle en herlig søndag!

Hilsen Lydia og Co


PS: Over "Begeistringen" min og bilde av meg da jeg var lita å søt..... nå er jeg bare søt.... eller?

torsdag 11. oktober 2012

Bein av mine bein... kjøtt av mitt kjøtt....


Sist jeg skrev ett innlegg her, var jeg i tyveårene og VELDIG GRAVID!
Nå er jeg blitt 30 og mamma til hjerteknuseren Mathilde som kom til verden 4august.
Ei stor jente som kom ut i verden frisk og sterk. Ho var litt stille i begynnelsen, men det forandra seg raskt, og nå kan vi konstantere at hun har en flott sang stemme!

Vi har nå vært tre ganger på Babysang og på en Babygudstjeneste. Og det syns jeg er ganske godt gjort i og med at vesla bare er 9uker.

Bursdagen min feira vi med gratis konsert og kakao på Løkka den 4oktober. Mamma var barnevakt, men hadde ikke kommet den lange veien bare pågrunn av bursdagen min altså. Jeg har nå begynt på ett lite studie "menighets pedagogik" heter det. Kjempe spennende! Og forhåpentligvis overkommerlig for en nybakt mor. 5 samlinger før og 5 samlinger etter jul -ellers så leser vi på egenhånd og har 3 eksamens oppgaver som skal inn i ei mappe. Det var fint at det var samling når jeg hadde bursdag, for da fikk jeg mamma hit!
På selve dagen hadde vi tradisjonell start med kake som mamma hadde bakt og gave åpning om morgenen.
Så skulle jeg sykle til skolen.... ops ; flate dekk!
Da jeg kom heseblesende til skolen kom jeg akkurat tidsnokk/akkurat forsent til morgen andakt i kapellet ved selveste biskop Tore Singsås. Flaut.... Men veldig fint! En livsnær og inspirerende start på dagen!

Mamma kom som vanlig etter til skolen, slik at jeg kunne amme i stor fri. Men siden den lille krabaten vår alt har fått  ett godt sovehjerte, så står det stadig litt ekstra melk i kjøleskapet ; for jeg våkner av melkespreng når det er tid for det måltidet Mathilde hopper over. Så da er det opp og pumpe -veldig praktisk i forhold til å ha noe å blande tranen i, eller reserve når jeg skal på skolen.

Det var veldig godt å komme hjem til familien min og ferdig middag om kvelden. Noe annet som var kjempe godt var sjokolade fondu! Vi fikk ett fondu sett av ett vennepar dagen før som vi innvidde den kvelden. Mmmmmm! Herlig! Og så enkelt! Det blir definitivt mye fondu fremover! (Se bilde på toppen).


Søndagen før bursdaagen min, gikk vi i kirka sammen med bibelgruppa vår og trilletur på Ladestien etterpå. Vi var innom Sponhuset (ei koslig vaffelstue som ligger langs Ladestien) slik at jeg kunne få gitt Mathilde mat og så gikk vi hjem til oss og spiste "Kirke-lunsj". Cellegruppa vår består av tre par -da vi begynte var vi ett gift par (meg og Roy) ett forlova par og ett kjærestepar -nå er alle gift -morsomt. Snart blir vi vel babybibelgruppa? Vi har hvertfall gått forran med ett godt eksempel før -he he.


Rett før bursdagen min kom lillesøster Solfrid en tur innom, siden hun hadde vært på ettellerannet styremøte i Changemaker her i byen. Det var kjempe hyggelig.Takk at du tok deg tia til å besøke oss selv om du har masse å gjøre med Master opgava di. Ambrasos!

Det var gøy å høre at Solfrid hadde fått med seg litt student galskap ;"badekarbåtkamp" på Nidelven feks.
Hun virkafasinert av byen vår....
Kansje nok til å se etter jobb her oppe? Det hadde bare vært så herlig!
Kom kom! Mathilde trenger deg!



Og så har vi kule biler her....













tirsdag 24. juli 2012

Velkommen til verden


Her er den danske teksten til sangen mamma sendte meg i brevet sitt som var grunnen til jeg fant
Emil Jensens dikt som jeg siterte deler av i forje blogg.

Sangen er opprinnelig skrevet av ABBAs Benny og Bjørn og først framført av Lill Babs Agneta og Frida.
Deretter spredte den seg til Danmark og Norge, med Dorthe Kollo og vår egen Kirsti Sparbo.

Velkommen til verden.

Du sparker i maven og vips så er du her.
Du pludrer og du skriger til glæde og besvær.
Du snubler og falder og slår dig gul og blå
og før end du får set dig om
så har du lært at gå.
Så skolen og problemerne i alvor og i leg.
Men dem vil vi to løse du og jeg.

For hvem du end er så velkommen til verden
jeg vil ta'del i dit liv og din færden
Hvilken vej dit liv så end vil gå
og hvilke skuffelser du end må få
så si'r jeg
Hvem du end er så velkommen til livet
hvad der end sker så vil et være givet
første side skrives i et eventyr.
Når din første morgen gryr.

du står foran spejlet hvor er du blevet lang
og tænk på visse steder er din kjole blevet for trang
Og pluds'lig en morgen er himlen ekstra blå
for du har truffet netop ham som du har håbet på.
Og den dag du så kommer og si'r:
Mor jeg skal ha' barn
Så ved jeg du vil føle ligesom jeg, at:

Hvem du end er så velkommen til verden
jeg vil ta'del i dit liv og din færden
Hvilken vej dit liv så end vil gå
og hvilke skuffelser du end må få
så si'r jeg
Hvem du end er så velkommen til livet
hvad der end sker så vil et være givet
første side skrives i et eventyr.
Når din første morgen gryr.
Flott glad sang, men umulig å finne i norsk utgave.
Jeg klarer det hvertfall ikke.

Ja ja -enda en dag med venting her i Trondheim....
Det er nå hvertfall sol i dag da. Det er det lengesiden vi har sett her oppe.
Godt å sitte på verandaen vår og slappe av.

Har sydd på endel knapper på div små plagg som mamma hadde med hit opp for over en måned siden.
Og brukt min lille magiske nuppe maskin til å bearbeide disse små klærene som det er ca 30 år siden jeg brukte selv.

Så undelig å se alle disse små klærene som snart skal fylles med ett flunkende nytt menneske.


søndag 22. juli 2012

Termin 22 juli.....



Det ser ut til at vesle Mathilde ikke kommer til terminen sin i dag.
Vi sitter å ser på minne konset på NRK nå, har en dag bak oss med minne gudstjeneste og besøk.
Vi bor bare ett steinkast fra Lade kirke -så vi kom oss bort dit på bare 5 minutt. Alikevel satt Roy å skotta bort på megmed jevne mellomrom for å skjekke att alt var bra med hans høygravide kone.
Jeg ble nesten litt stressa av denne forventningen fra min sidemann, som også stadig spurte om det gikk bra med meg. Tenk om andre hørte hva han spurte meg om og trodde jeg hadde mista venner eller familie på Utøya i fjor.....

Mathilde betyr "Stridsmøy". Krigerinne.
Vi har tenkt mye på dette med å få barn... er det egoistisk? Hvordan vil livet bli for den lille?
Blir værden ett værre sted? Noen ganger kan det virke sånn......

Andre ganger er jeg full av håp for framtiden,
full av mot og pågangsmot.
Alle heltene fra 22 juli i fjor -TAKK!
Mamma sendte meg en sang tekst i et brev....
"Valkommen til varlden".
Da jeg søkte den opp på Spotyfy, kom jeg over en svensk poet ved navn Emil Jensen.
Han hadde ett dikt opplesnings spor ved samme navn som mammas gamle slager.
Altså -dette er ikke sangen mamma sendte meg -men noe jeg snubla over og har lyst til å
dele med dere.

Han sa det var ett dikt til alle ufødte barn,
og syns at det å si "hvordan kan dere få barn i en slik vond verden"
var som å si "hvordan kan du planta blommor i en så ful værd"
Så selv om den med det første høres veldig negativ ut
så les videre:

Velkommen til verden
den er stor og urettvis.
Inget har no verdet her
men alting har et pris.

Vi skaper mennesker som maskiner,
smugler kropper som skal selges.
Vi doper oss med ampaniner,
sjælen er nogot som skal svelgas.

Vi har skrevit sjuka normer,
vi har skapat ideal.
Du støps i fruktusverda former
tils du kallas for normal.

Man blir straffad om man flyr fra krig terror og tortur
Og tvingas leva under jord
i du gamla du fria du fjellhøga nord.
En drømmare blir glømd og dømd
Han grav man under lik

Man fornedras av å bli berømd
og dør for å bli rik.
Og kjærleken som fenomen
er kjøpt av smygpogindustrien
Reklamen er i hendane på stats pedofilien

Ja mykke har gått snett i en tid katostrofal
Men i en vakker verd som ruver på en stor potensial
Just derfor er du velkommen til verden lille venn
For den behøver deg og du behøver bli endel av den.

Velkommen til jorden
den er misshandlet og skjør
De sjøvler urskoger og regnskoger
til hele arter dør.

Vattnet som vi engang drakk
er frent som fotojen.
Solen som gav liv engang
er nå cancerojen.

I havet blomar algar mellom olje og bensin
Sydpolen og nordpolen smelts ned som stearin.
Ørkenspredning -alt skal bort
vi reder ut vår jord
Kujoto avtalen skrevs og revs
men det var endå bare ord.

Men det versten er vi har et vapen
som forintar alt til sist
Som egs av jordens sjef
en sjutglad kristen terrorist.

Javist er jorden sjør
men den er også underbar
Kansja inte helt perfekt men den enda jord vi har.
Just derfor er du velkommen til jorden lille venn
For den behøver deg
og du behøver bli endel av den.

Enda var det mange flere vers -men som dere ser så har jeg ikke funet teksten,
bare skrevet av mens jeg har lyyta. Og svensk er "inte helt min grei".
Så gå heller til spotify og hør hele sporet der.

Termin 22 juli.....
Nei -jeg tror ikke vi har gjort noe egoistisk.
Vi vil prøve å oppdra jenta vår til en kriger for det gode.
Gi henne masse kjærlighet og fortelle henne historier om mot.
Om alle heltene og alt det gode som kan komme fram i møte med ondskap.



"For livet skal vi sloss så lenge det går blod igjenom oss!"
Wench Myre

tirsdag 10. april 2012

Roy besøk

PÅSKEDAGENE
Skjærtorsdag, Langfredag og Påskedag
Roy annkom Lisboa SKJÆRTORSDAG ettermiddag.
Så vi dro på kvelds gudstjeneste i The Church of Scotland nede i gata her.
Det viste seg å være ett påskemåltid, med fotvask og sanger fra Taizee.
Minner fra fjorårets påske feiring strømmet på.
Den aller første sangen var sangen søskena mine sang for oss under vielsen vår:

"Syng lovsang hele jordan syng lovsang for vår Gud!
Hanns nåde varer evig hanns kjærlighet er stor!"



LANGFREDAG tok vi oss en tur ut til Belem. Titta litt på de store kjente monumentene,
kosa oss i sola og skravla mye om Bolivia, hjelpearbeid og div organisasjoner.
Dette tema var et gjenvendene tema også etter Solfrid dro. "Tror vi virkelig at Gud har gitt alt
for oss og til oss i forsoningen på korset, så burde det kansje syns mer i vår bruk av penger og tid?" 
spurte Roy seg igjenn og igjenn. Og hvem hjelpe organisasjon er det en burde gi sin støtte til?
Etter vi hadde spist frokost sammen i Jardim Estrella og vinka til Solfrid som reise avgårde i taxien,
ble vi gående rundt i hagen å tenke sammen lenge. Det er godt å drøfte slike ting med min
filosofiske kritiske mann. Men det er vanskelig å finne svar....
"Tro uten gjerninger er død tro", "Tjener vi Gud eller Mammon?" (pengekjærlighet).
Vi kan ikke bare fortelle om Guds nåde og kjærlighet, vi må vise den i praksis.... men hvordan?
Har noen av dere tanker om dette, så skriv gjerne ett innlegg.  


Roy og meg feria først PÅSKEMORGEN i Churth of England og deretter i Caschais



Deilig å gå etter strandpromenaden og se og høre bølgene sammen.


Roy syns magen min sto rett ut og så morsom ut, han gikk stadig å stirra på den
som om den var en åpenbaring og lo av den. Men understrakte at han syns den var fin også.
Føler meg fin men endel mindre energisk, serlig i varmen.
Så det var helt perfekt å ta annenhver  dag med turist turer og annenhver dag med
lange frokoster og småturer i nabolaget.


Vi kom oss tilslutt hjem -men det var vanskelig å avslutte turen.
Altfor nydelig dag.



Basilical da Estrella by nigth......

1PÅSKEDAG
Den siste dagen rusla vi rundt i nabolaget mitt og parken min (Jardim Estrella)
og gjore mye "nesting" sammen. Tenkte egentlig ut hele livsforløpet til vår lille Mathilde -hehe.
Feks -så skal jeg ikke selge brudekjolen min alikevel fant jeg ut
-for kansje ho vil bruke den en dag?




Åssen barnevogn, stol, seng osv vi skal ha gikk det også ann å planlegge til en viss grad.
Men vi får vel vente til jeg kommer tilbake til Norge med å gjøre klar barne rommet.
Det er foresten ikke rosa lenger -selv om vi skal ha ei lita jente. Roy står seg sterkt imot fargen og vil
oppdra vesla vår til å bli ei tøff lita fotball jente......
Vi får se.......

Fulgte Roy ned til taxi parkeringa rett utenfor hagen min i dag tidlig,
og sitter nå igjenn med masse takknemlighet, litt savn,
men mest av alt så gleder jeg meg til alt som kommer, (tilogmed eksamen, for det blir godt
å få dem unnagjort, selv om jeg føler meg dårlig forbredt -for det finnes viktigere ting).

GLEDER MEG TIL Å SE DERE ALLE IGJENN!

Spessielt han her: